Den immaterielle kulturarven – er den alt

En utstilling er en ting. Men de følelser og tanker som skapes når noen tar del av utstillingen er en del av dem immaterielle kulturen. Deltakerne i seminaret så på den seneste vandreutstillingen til Glomdalsmuseet. Foto: Bodil Andersson
En utstilling er en ting. Men de følelser og tanker som skapes når noen tar del av utstillingen er en del av dem immaterielle kulturen. Deltakerne i seminaret så på den seneste vandreutstillingen til Glomdalsmuseet. Foto: Bodil Andersson

Immateriell kulturarv, det høres litt kranglete ut. Men det er det egentlig ikke. Dette fant deltakerne ut når det i regi av Kulturrådet ble avholdt et seminar i Elverum denne uken. Den immaterielle kulturarven er noe som skjer hele tiden, livet selv.

Norge har ratifisert, det betyr sagt at landet er med i Unescos sin konvensjon om en immaterielle kulturarven. Ved å bli med i konvensjonen sier Norge at det er av betydning at bevare kultur som kommer seg av det å være menneske. Kulturrådet inviterte til seminar for romanifolket/taternes organisasjoner og institusjoner som jobber med kulturen til denne nasjonale minoritetsgruppen for å gjøre flere mere bevisst om den immaterielle kulturarven og konvensjonen.

Deltakerne i møtet kom fra Landsorganisasjonen for romanifolket, Romanifolkets riksforbund, Taternes Landsforening, Akershusmuseet, Glomdalsmuseet, Haugalandmuseene, Oslo byarkiv, Østfoldmuseene og selvfølgelig Kulturrådet

Mari Møystad, konservator ved Glomdalsmuseet, fortalte om hva museet gjør ovenfor å formidle romanifolket/taternes immaterielle kulturarv. Foto: Bodil Andersson
Mari Møystad, konservator ved Glomdalsmuseet, fortalte om hva museet gjør ovenfor å formidle romanifolket/taternes immaterielle kulturarv. Foto: Bodil Andersson

Når det kommer til de nasjonale minoritetene har fornorskingspolitikken ført med seg at noen har mistet deler av sin kulturarv som fortellinger om livet i eldre tid, eller opplevelsen av å vare av det reisende folk. Sangtradisjonen kan ha blitt borte, kunnskap om hvordan det er å handle eller det å lage ting for å ha noe å selge. Ved å undertegne konvensjonen har Norge sagt att denne kulturarven er viktig å bevare.

I seminariet fikk de som møtte opp si noe om hvordan dem jobber med den immaterielle kulturarven i dag. Det ble tydelig at det skjer mye i organisasjoner og institusjoner for å løfte opp alle de tingen som danner en kultur uten å vare ting som en kan ta i handen sin. Representantene fra Kulturrådet konkluderte videre med at det finnes en stor kompetanse om romanifolket/taternes immaterielle kulturarv innen folket og de institusjoner som løfter folkegruppen frem.

Resultatet av seminariet kan bli felles prosjekter hvor organisasjoner og institusjoner jobber sammen for å sterke den arven som ikke dreier seg om ting en kan ta på.

De presentasjoner som ble lagt frem i seminaret vil etter hvert bli presentert på Kulturrådets sin hjemmeside.