Fante-Anne – en norsk filmhistorie

Filmen Fante-Anne, etter Kristofer Jansons bondefortelling fra 1868, ble laget i 1920 av regissøren Rasmus Breistein som er en av norsk films store pionerer, og Fante-Anne regnes som en filmatisk milepel norsk filmhistorie.  Det sies at filmen satte en ny profesjonell standard for produksjon, både foran og bak kamera.Med seg i produksjonen fikk Rasmus Breistein filmfotografen Gunnar Nilsen-Vig og flere erfarne skuespillere fra Det norske teatret. Breistein tok i bruk norsk natur og norsk folkediktning som den første i norsk filmproduksjon.

Fante-Anne er å regne som den første norske helaftens spillefilm og ble startskuddet for en frodig sjangertradisjon i norsk film. Romantiseringen av taterne som personer og folk, har siden vært en gjenganger både i film og litteratur. Av filmhistorikere blir Fante-Anne og denne type film ofte kalt «bunadfilmer» der folkedikting og vakker norsk natur med bunader og folkedans ble viktige ingredienser. Fante-Anne satte et sterkt kritisk søkelys på norsk bygdekultur med sin dramatikk og tragedie – men lykkelige slutt.

Skuespillere var blant annet: Aasta Nielsen som Anne ’Fante-Anne’; Einar Tveito som Jon Sandbakken, en husmann; Johanne Bruhn som kona på gården; Lars Tvinde som Haldor, hennes sønn; Dagmar Myhrvold som Annes mor og Henny Skjønberg som Jons mor.

Fante-Anne foreligger her i en nyrestaurert versjon – i sitt opprinnelige fulle bildeformat og med mellomtekster i en justert form. Dessuten er det komponert ny musikk av Halldor Krogh og innspilt med Kringkastingsorkesteret.

Den nye utgivelsen av Fante-Anne er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt, Nasjonalbiblioteket og Høgskolen i Lillehammer – og den er å få kjøpt i DVD-format i Filmbutikken, Norsk filminstitutt.

Les om filmen blandt annet her: Norskt filminstitutt forteller om Fante-Anne. Montage – Da norsk filmkultur ble født.

Dela den här sidan

You have to be logged in .