Musikk

Laila Yrvum synger sanger fra romanifolkets tradisjon. Her i anledning av en utstillingsåpning i Fredrikstens festning i Halden 2010. Foto: Bodil Andersson

Den skandinaviske romanimusikken har ofte en smertende tone og beskriver harde tider, men også gleden over fellesskapet. Det er musikk som ble spilt både rundt leirbålet og når slekt og venner treffes, og blir også i dag brukt på samme måte. Blant viser som forteller om livet langs landeveien, ulike kjente tatere og relasjonen mellom romanifolket og majoritetsbefolkningen fremføres også mange religiøse sanger som handler om en tro på at Gud skal gjøre livet lettere. Mange skillingstrykk, 1700- og 1800-tallets populærmusikk, finnes også med i repertoaret, og har sikkert vært det helt siden den tiden da de var moderne viser romanifolket spredte rundt om i bygdene på reisene sine.

Blant reisende er det en lang tradisjon å benytte seg av musikk. Den har ofte fungert som et kitt som holder folket sammen, men har også vært en form for handelsvare der de seneste melodiene er fremført som en del av folkets rolle som nyhetsformidlere på bygdene. Mange familier hadde i eldre tid med seg musikkinstrumenter på sine handelsreiser, og spilte opp til dans når man kom til et nytt sted. Fantes det ingen instrumenter for hånd, kunne en god vise framført a capella gi penger, mat og andre varer som klær. Mange tatere kan fortelle om hvordan de i barndommen, under første halvdelen av 1900-tallet, sang for folket på gårdene på handelsturer sammen med moren.

Sangtekstene er ofte på en blanding av romani og språket som snakkes i det landet utøveren bor i. Iblant blandes også romani, svensk og norsk som en følge av den intensive reisingen over riksgrensen og at romanifolket er en gruppe med sterke slektsbånd over grensene.

Gjennom musikken spres følelsen av å være reisende. I dag er interessen for romanimusikken stor. Både viser helt eller delvis på romani og viser på norsk, svensk eller en blanding av språkene er vanlig. Mange som i dag er aktive musikere og artister har sin opprinnelse i romanifolket, men langt fra alle snakker om sin opprinnelse og musikken deres forteller heller ingenting om dette. På andre siden finnes det artister som for eksempel rapper på romani, og som på den måten sprer fortellingen om sitt folk.

«Fant-Karl»

På Sleggveien i Røros i Trøndelag bodde det romanifamilier på 1800-tallet. Det er trolig at Karl Johansen Rosenberg kan kobles til dette stedet. Foto: Bodil Andersson

En av de tidlige musikerne innen romanifolket har blitt nøye fulgt på sine handels- og musikkreiser i Sverige og Norge. Det er den såkalte Fant-Karl, som var en legendarisk spillemann. Det er Mary Barthelemy som har studert han og skrevet boken Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske «Fant-Karl». Gjennom sitt arbeid med å følge ulike kilder, har hun funnet at en Karl Johansen Rosenberg er en trolig kilde til fortellingene om Fant-Karl. Fortellingen viser hvordan Karl var sentral når valsen ble introdusert i Norge og Sverige. Forskningen viser også hans reiser rundt om i Skandinavia på 1700-tallet og første halvdelen av 1800-tallet, samt hvordan han forsørget seg på sin musikk og som hestekastrerer. Karl bodde blant annet på Røros i Trøndelag, et sted som lokket mange romanifamilier.

Flere velkjente musikere av i dag fra romanislekt stammer fra Karl Johansen Rosenberg. En del av dem fremfører tradisjonell romanimusikk, andre har gjort seg kjente innen sin tids populærmusikk. Blant andre gjenfinnes trekkspillkongen Carl Jularbos aner i Karl Johansen Rosenbergs slekt. Musikk som ble spilt av denne spillemannkongen finnes blant annet på CD-en Slåtter på vandring fra 2003.

CD-utgivelser

På 2000-tallet har en rekke ulike CD-plater med romanimusikk blitt utgitt i Norge, samt et mindre antall i Sverige. Det norske plateselskapet Etnisk Musikklubbs bevisste satsinger på romanifolkets musikk har sikkert spilt en stor rolle når også flere andre plateselskap har gitt ut romanifolkets musikk.

«Stor-Johans visa» er blitt tilskrevet en annen Johan, Johan Fredrik Hedenberg, som hviler på Östmarks kyrkogård i västra Värmland. Denne dyktige håndverkeren er kjent som Knivkongen på grunn av knivene han laget. Foto: Bodil Andersson

Romanifolket/taternes kulturfond har støttet flere utgivelser av musikk fra folkets tradisjon. Også annen offentlig finansiering som Nordiska Kulturrådet og Norsk kulturråd har støttet slike utgivelser. CD-en Viser på vandring fra 2002 består av dokumentære innspillinger av romanifolkets sangtradisjon. Denne platen ble fylt av norske musikere, og følges noen år senere opp av Viser på vandring i Norden. Det er en dobbel-CD der sangerne og musikerne som medvirker er norske og svenske romer, og i tillegg finske romer.

I boken Viser fra et folk på vandring. Slik vi lærte dem fra 2003 forteller musikerne Laila Yrvum og Lasse Johansen om den tradisjonelle musikken de selv har lært seg som barn, og som har fulgt dem gjennom livet. Mange av de sangene som finnes med i boken har både de selv og andre også gitt ut på CD.

I Sverige har Svenskt visarkiv drevet et prosjekt med innsamling av sanger og melodier fra romanitradisjonen. Arbeidet førte blant annet til boken Romanifolkets visor av Ralf Novak Rosengren og Marie Länne Persson, som kom ut i 2012. I den blir det fortalt om bakgrunnen til de innsamlede visene, og om hvordan de er blitt brukt. Boken forteller om sanger som Stor-Johans visa, som er tilskrevet ”Knivkongen” Johan Fredrik Hedenberg, som levde i Östmark nord i Värmland 1860-1950. Denne visen er på svensk med norske innslag, og skal ha blitt diktet under en reise til Norge. Den forteller om en annen velkjent mann, Stor-Johan, som med sine mange barn og etterkommende er en omtalt person i den skandinaviske romanihistorien.

Utgitt musikk

Musikkutgivelsene har de seneste årene vært stor. Her følger noen eksempler på det som har blitt gitt ut. Her kommer noen eksempler på musikkutgavene:

Akselsen, Elias. 2002. Hjemlandsklokker – religiøse taterviser.

Akselsen, Veronika. 2012. Blod og ild. Via Music.

De Reisendes musikk.1986. Plateselskapet.

En sång, ett folk på vandring. 1999.

Fant-Karl – Spellemannsarven – A folk music legacy. 2009.

Gustavsen, Henning. 2009. Pre Develske Drom. Etnisk Musikklubb.

Ken. Mitt Hem blir ditt Hem. 2000.

Lundin, Ronny A. & Nordström-Friberg, Lasse. 1999. Resandeliv.

Nordli, Monika. 2011. Skammens stein. Grammofon AS.

Novak-Rosengren, Ralf. 2011. Semno palla mander. Etnisk Musikklubb.

Novak-Rosengren, Ralf. 2012. Romani Ragusta. Fortune Records.

Slåtter på vandring. 2003. Etnisk Musikklubb.

Viser på vandring 1. 2002. Etnisk Musikklubb

Viser på vandring i Norden. Gijepa pre tradrepa an Lallaro. Dannik ta Sevedo. 2007. Etnisk Musikklubb.

Yrvum, Laila. 2000. Gia – viser fra et folk på vandring. Grappa Musikkforlag.

Yrvum, Laila. 2006. Se min ild. Grappa Musikkforlag.

Yrvum, Laila. 2012. Langs veien. Grappa Musikkforlag.

 

Del denne siden