Hvor kommer folket fra?

Hjulet kan symbolisere reisen og blir sett på som evighetens hjul. Det er brukt av flere romer på gravsteiner. Hjulet kan også benyttes for informasjonsspredning. Man tegnet hjulet eller lagde et hjul av grankvister med et kors i foran et hus eller en gård for å fortelle at det var vennlige folk som bodde der, og at du var velkommen og ble bra mottatt. Hjulet uten kors betyr at her får du ingen penger eller andre varer. Illustrasjon: Ann-Charlotte Nilsson Eisfeldt

Hvor kom romanifolket fra før vi først kjente til det i Skandinavia? Alt tyder på at folkegruppen har sin opprinnelse fra det som i dag er Indias nordlige del. Dette har man blant annet oppdaget gjennom utførlige språkstudier. Fra 800-tallet og fremover pågikk store folkevandringer mellom øst og vest fra India langs Silkeveien mot den tidens store metropol, Konstantinopel, og videre til Hellas. På samme tid reiste nordboerne i vikingtog til de samme knutepunktene i den østlige delen av Middelhavet. Den eldste noteringen om reisende eller romer i Europa er fra omkring 1321, og handler om et følge med akrobater på besøk i Konstantinopel. Mer om dette kan man lese i boken Bysantinsk antologi.

Rundt omkring i Europa ble det i middelalderen snakket om pilegrimer fra Egypt når taterfølger beveget seg igjennom rikene. Fra det greske navnet på denne gruppen kommer engelske Gypsies, og det tyske Zigeuner som har blitt zigenare i Sverige og sigøyner i Norge. Hvordan romanifolket/taterne og dagens romer/sigøynere har reist gjennom Europa finnes det mange teorier om. Mye forskning pågår. Man kan blant annet følge reiseveiene gjennom å studere det språket romani som ble snakket i Norden og rundt om i Europa, og det kan delvis følge gjennom ulike, uoffisielle dokumenter og øyenvitneskildringer.

I vår litteraturliste finnes det flere eksempler på bøker som forteller mye mer om romanifolkets opprinnelse. Noen eksempler er Bo Hazells bok Resandefolket – från tattare till traveller og Anne Minkens bok der hun forteller om den aktuelle forskningen i sin doktoravhandling, Tatere i Norden før 1850 – Sosioøkonomiske og etniske fortolkningsmodeller.

Del denne siden