Betegnelser

Det finnes både likheter og forskjeller i hva romanifolket selv kaller seg og har kalt seg mot majoritetsbefolkningens betegnelse. Selv i dag har ulike personer delte meninger om hvilken eller hvilke betegnelser som skal brukes. En viktig del i den europeiske unionens rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er at hver og en selv har rett til å avgjøre hvilken gruppebetegnelse man anser seg å tilhøre. Her på Reisendekartet bruker vi uttrykket romanifolket eller reisende på svensk. På norsk varierer vi mellom romanifolket, taterne og de reisende avhengig av sammenhengen.

I denne teksten tar vi kun opp et fåtall av alle betegnelsene. Vi forteller litt om de betegnelser som er mye brukt i det geografiske området som er Reisendekartets utgangspunkt, og om betegnelsene vi finner igjen i stedsnavnene vi forteller om. Av betegnelser som er vanlige finnes blant annet vandriarvandringsfolk og romani manusch. Journalisten og forfatteren Bo Hazell har i boken sin Resandefolket – från tattare till traveller, en liste med over 300 betegnelser for romer han har truffet i en eller annen sammenheng. Her finnes det mange uttrykk som betegner en sysselsetning av et eller annet slag. Andre ord er benevnelser på personer som kom fra en viss slekt.

Såkalte endonymer er benevnelser gruppen setter på seg selv. Disse benevnelsene er ofte sterkt koblet til hvilken identitet man har. Eksonymer er hva majoritetsbefolkningen velger å kalle folket. Iblant sammenfaller de. I sin doktorsavhandling Tatere i Norden før 1850 Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodeller fra 2009 beskriver Anne Minken dette inngående i kapittelet Gruppebetegnelser og etnisitetsoppfatninger. I sin avhandling viser hun også at myndighetene helt siden 1500-tallet har fundert mye på hva man skal kalle folket som vandrer mellom bygder og mellom land. En del av benevnelsene som brukes og har blitt brukt kommer fra romani, andre fra majoritetsspråkene.

Reisende

1942 fortalte en buro i sentrale Dalsland om benevnelser på romanifolket for en folkelivsgransker. Faksimile fra Språk-, ortnamns-, och folkminnesarkivet i Göteborg.

Uttrykket reisende ser ut til å ha vært i bruk siden omkring 1800. Det hang ofte sammen med de såkalte glassførerne som reiste ut på bygdene for å selge glass for glassbrukene.

I en fortegnelse fra Språk-, ortnamns-, och folkminnesarkivet i Göteborg svarer en buro slik på spørsmålet om hva de fastboende i nettopp denne bygden i sentrale Dalsland sa om romanifolket: Tattarnas benämning: tattare, skojare, landsvägsstrykare. Själva kallade de sig för resande.

Skøyer

Faksimile fra Etymologisk ordbok.

Uttrykket skojare, skøyer,  er vanlig i vestsverige. Vi finner det som stedsnavn, som for eksempel Skojareberget, for å beskrive et sted som var bebodd av romanifolket. I senere tid er ordet mest brukt av andre enn de reisende, men Anne Minken viser at det kan ha vært et av de eldste betegnelse og egennavnene som ble brukt på 1700-tallet. Også langt inn på 1900-tallet, og i en viss utstrekning også i dag, bruker noen av de reisende uttrykket om seg selv:
Når bestefar kom til Sverige spurte han ofte: Har dere sett noen skøyere?, forteller Holger Gustavsen i Taternes Landsforening.

Ordet  skøyer og skojare stammer opprinnelig fra det hollandske språket. I svensk etymologisk ordbok, utgitt i 1922 av Elof Hellquist, er det på side 741 angitt at opphavet er det hollandske ordet schooien som betyr å tigge, vandre omkring og at skøyer kan være et uttrykk for tater.

Tater eller tattare

Uttrykket tatere har vært i bruk av gruppen i lang tid. Anne Minken viser blant annet dette i sin doktoravhandling. Mange av de reisende i både Sverige og Norge ser dette som et skjellsord ettersom majoritetsbefolkningen har brukt det på den måten. Andre mener at man vil ta tilbake makten over ordet, og velger å bruke det med stolthet. Derfor heter for eksempel en av de norske romaniorganisasjonene Taternes Landsforening.

Mange steder i Sverige og Norge har fått navn som begynner med Tattar- eller Tater. Disse stedsnavnene finner vi ofte på kartet der majoritetsbefolkningen kan ha gjort en markering av romanifolkets nærvær i et området. Det for eksempel Tattarstaden, for å markere det område der bostedet Snarsmon lå nord i Bohuslän. Det finnes utallige Tatertjern, Tattartjärn og Tattarbackar rundt omkring i Skandinavia, noen av dem finnes dokumentert på Reisendekartet.

Når de første taterne kom til Skandinavia hadde myndighetene ofte forestillingen av at det var et folk som kom fra Tartariet i det fjerne Østen. I Anne Minkens historiske kildemateriale er myndighetene svært interesserte i ”den tartariske nasjonen”, som man antok var utgangspunktet for uttrykket tater.

Fant

Opprinnelsen til stedsnavnet «Fantängen» vest i Värmland kobles av Ortnamnsregistret til forkulling. Faksimile Ortnamnsregistret.

Uttrykket fant er først og fremst benyttet i Norge men det forekommer også i Sverige, kanskje først og fremst i landskap som grenser til Norge. Samfunnsforskeren Eilert Sundt brukte betegnelsen fantefolket i sitt arbeid.

I svensk etymologisk ordbok beskriver Hellquist på side 217 fant som ”landstryker, tater” og liknende, og at ordet fant først og fremst benyttes i dialekter i vestlige og nordlige deler av Sverige. Den värmländske forfatteren Gustav Fröding kom ved flere tilfeller tilbake til ordet, blant annet i diktet om Nils Utterman ”spelmansfanten som satt med sitt bälgspel i landvägskanten”.

I Sverige ser det ut til at ordet fant har vært en betegnelse for mørk/svart. Uttrykket forekommer flere ganger i det svenske Ortnamnsregistret i tilknytning til steder som har med brenning av trekull å gjøre. Om årsaken til dette er at taterne, eller fantene, var trekullbrennere eller om det er fargen svart det siktes til er usikkert. Stedet Fantängen i Eda sogn vest i Värmland forklares i Ortnamnsregistret ut i fra termer koblet til forkulling: Det sista som blev kvar vid kolningen och som man sedan gjorde en ny mila av kallades «fanten».

Ragatt

Nord i Bohuslän forekom det under den første halvdelen av 1900-tallet at majoritetsbefolkningen kalte romanifolket for ragatter. En bohuslänsk kvinne, født på 1930-tallet, fortalte ved et besøk på Snarsmon om hvordan naboene i Grebbestad sa: Här kommer du med din ragattevagn, når hun hadde pakket den lille dragkjerren med badeklær for å gå til badet med sine små barn. Johan Johansson, bygdefotograf i Bohusläns nordlige del, som ved gjentatte tilfeller traff tatere noterte dem iblant som reisende, men omtaler dem også i intervjumateriale som ragatter.

I Svensk etymologisk ordbok antydes det at uttrykket ragatt kan dele sitt opphav med uttrykket ragata. Hellquist skriver på side 631 at det i svenske dialekter forekommer ragat(er) som et uttrykk for landstrykere. Det blir også sammenlignet med engelske ragott, som er en betegnelse for fillete landstryker. Det er ikke kjent om folket har brukt denne benevnelsen om seg selv. Uttrykket ser ikke ut til å ha noen direkte kobling til benevnelsen raggare, som refererer til kulturytringen som først og fremst er koblet til amerikanske biler.

Del denne siden