Fra talespråk til skriftspråk

Skandoromani i Skandinavia har gjennom århundrene hovedsakelig vært et talespråk med et stort antall dialekter. Til tross for forfølgelse og forsøk på splittelse og fornektelse har romanifolket klart å bevare språket sitt. Fortellerkulturen er en sterk årsak til at romanispråket er holdt levende. De muntlige gjengivelsene er betydningsfulle og levende, og har erstattet skriftelige kilder.

Romanispråket er identitetsskapende og viktig som et kulturelt uttrykk. Frem til nylig har språket blitt holdt innenfor den egne gruppen, og det har ikke vært tillatt å lære ut til andre. Helst skulle man ikke en gang snakke romani foran utenforstående, og ved kontakt med majoritetssamfunnet benyttes majoritetssamfunnets språk.

Dokumentasjon og forskning

I løpet av de seneste årtiene er det tatt initiativ både i Norge og Sverige til å dokumentere språket og for å overføre skandoromani til skiftspråk. Allerede på 1800-tallet ble de første forsøkene gjort. Aller først var trolig Gjest Baardsen med boken om Vandrings eller skøiersprog. Teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundt interesserte seg også for språket i sine fortellinger fra midten av 1800-tallet. I 1944 ga Ragnvald Iversen ut The Romani Languages in Norway. Secret Language in Norway – Part I.  Omtrent samtidig ga Øivin Riibskog ut en bok om noen ulike minoritetsspråk koblet til livet på landeveien.

I 1977 ga Roger Johansson, sammen med sin far Arnold og lingvistene Gösta Bergman og Erik Ljungberg, ut Svensk rommani, den første svenske boken om romani. I Norge ga Ludvig Karlsen ut Romanifolkets ordbok i 1993. Den inneholder dessuten en lang tekst på romani. Det finnes også mange flere, både reisende  og andre, som har dokumentert og forsket rundt romanispråket. I 2008 gjorde lingvisten Gerd Carling et forsøk på å skape en passende skriveform av romanifolkets romani ut i fra Lenny Lindells respektive avdøde Kenth Thorbjörnsson-Djerfs språklige varianter.

Også internasjonale forskere interesserer seg for det skandinaviske romanispråket, blant andre professor Ian Hancock på The University of Texas at Austin. Felles for disse dokumentasjonene er at de avspeiler mangfoldet i språket.

Romani i dag

I dag er det ikke mange tatere som behersker romani fullt ut. Derimot er det mange flere som bruker romaniord blandet med svensk eller norsk. Når man snakker eller skriver på romani er grammatikken svensk eller norsk. De seineste åra finnes en nyvåknet interesse hos mange reisende, ikke minst blant ungdommer, for å lære seg språket. I romani- og taterorganisasjonene pågår det i dag arbeid for å revitalisere romanispråket.

Språk – en menneskelig rettighet

Gjennom gruppens status som nasjonal minoritet i Norge og Sverige, har myndighetene et ansvar for å beskytte romanispråket og fremme forutsetningene for at det opprettholdes og brukes.

I Sverige har Språkrådet et myndighetsansvar for minoritetsspråkene. På hjemmesiden deres finnes både informasjon og undervisningsmateriale rundt minoritetsspråkene. Miro rakkrar romani, Jag talar romani, av Jasmine Rosengren og Resandefolkets Revitalisering, av Eleonor Frankemo er et par eksempler på dette.

På norske Språkrådets hjemmeside finnes informasjon om minoritetsspråkene i Norge samt rettighetene knyttet til minoritetsspråkene. På høyskolen for barnehagelærerutdanningen Dronning Mauds minne er det blitt gjennomført viktige prosjekter dels for å utdanne blivende lærere om minoriteter og minoritetsspråk, og dels for å utarbeide utdanningsmateriale.

Del denne siden