Om språket

Romanifolkets språk, skandoromani, har eksistert i flere hundre år i Sverige og Norge, og har satt tydelige avtrykk i majoritetsspråkene. Romani er en variant av romani chib som anses å ha sin opprinnelse i India, og som finnes i mange dialekter og varianter. Gjennom menneskene og språkets forflytninger gjennom Asia og Europa under drøyt 1000 år, har romanispråket hele tiden blitt påvirket av andre språk. Majoritetssamfunnets språk ble brukt for samtaler med majoritetsbefolkningen, og romani har vært et talespråk som er brukt innad blant romanifolket.

Romanifolket i Sverige og Norge snakker svensk eller norsk skandoromani, som frem til nylig har vært ett og samme talespråk. Uttale og staving varierer litt både innad i hvert land og mellom landene, og det finnes ingen standardisert variant av romani. Først under de seneste tiårene er det arbeidet for at språket også skal bli et skriftspråk. Dette er et komplisert arbeid, og sannsynligvis vil skriftspråket, liksom talespråket, avspeile mangfoldet.

Liksom romani er påvirket av andre språk har andre språk blitt påvirket av romani.Både i det svenske og norske språket finnes flere eksempler på romaniord. I vår ordliste er det gitt noen eksempler på dette.

Romani er anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Sverige og Norge i henhold til Den europeiske rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter fra 1995. I Sverige har språket vært beskyttet av Lagen om nationella minoriteter och minoritetsspråk siden 2009, og i Norge gjennom ratifiseringen av Minoritetsspråkpakten.

Les mer om språkets vei fra India til Skandinavia på Glomdalsmuseets hjemmeside til utstillingen Latjo Drom. Der gir språkforskeren Rolf Theil også en sammenstilling om romani og bruken av det ut i fra norske forhold. I Bo Hazells bok Resandefolket – från tattare till traveller finnes det også en utførlig sammenstilling om språket og det arbeid som er gjort for å dokumentere og bevare språket hovedsakelig ut i fra svenske forhold.

Del denne siden