Blomst, paraplyer og taler på Ris

Holger Gustavsen, leder av Taternes Landsforening, og Wilhelm Holm, leder av Landsorganisasjonen for romanifolket, la ned blomst ved Skammens steing, RIs kirke. Foto: Bodil Andersson

Mange taler sa mange interessante og viktige ting ble sagt når det i dag var årlig minnestund ved Skammens stein ved Ris kirke i Oslo. Det var lav temperatur utendørs og regnet droppet over deltakerne som stod samlet ved steinen. Grunnet været ble størstedelen av minnestunden holdt innendørs i Ris menighetshus.

Som tradisjonen byr ble stunden innledet med at manifestet over statens overgrep ble lest op. Det verste tenkbare sykdommen en kunde ha førr, det var å vare født tater, leste Mariann Grønnerud fra Taternes Landsforening.

Hans-Owe Arvidsson, fra Högsbo församling i Göteborg, som de siste årene arbeidet mye for å vise frem de reisende, sa etter at ha hørt manifestet: Detta kunde lika gärna ha sagts om svenska kyrkan och den svenska staten. Richard Magito Brun, Kulturgruppen før resandefolket, tok denne tanken videre: Vi delar den smärta som är till grund för att vi är här idag. Vi tror att vi har att lära här och vi tror att ni kan ha en del att lära av oss.

Paraplyer, blomst og gode taler ved minnestunden rundt Skammens stein idag. Foto: Bodil Andersson

Brit Bjønnes snakket for Landsorganisasjonen for romanifolket, blant annet fra et personlig ståsted: Min oldefars søster ligger i denne graven. Og jag var selv et av de barna som ble tatt, eller skal vi si stjålet. I dette tok hun tak i den siste forskingen ovenfor massegraven ved Skammens stein, den forsking som viser at 55 mennesker ligger i graven, og den av dem som sikkert er av romaniopphav er kommet fra Brit sin familie.

Knut Vollebækk, leder av det granskingsutvalg som fått fram denne historien, fortalte at han lært nye ting i arbeidet i utvalget. Historiene jeg hørt har berørt og opprørt meg.

Tillit bygges i millimeter men den skades i meter. Dette sa Anders Bals, høyre, ny statssekretær i Fornyings- och administrasjonsdepartementet. Denne kommentaren var godt kjent av dem som hørte på.

Mari Møystad fra Glomdalsmuseet minnet om at overgrep mot romanifolket/taterne ikke bare er skjedd på sykehus som Gaustad rett ved Ris. De har skjedd i bygdene. Med en ny utstilling vil museet nå vise den alminnelige diskrimineringen på lokalplan, ved siden av den positive historien i Latjo drom-utstillingen.

Rune Berglund Steen, daglig leder Antirasistisk Senter kom for første, men ikke siste gang til denne minnestunden. Det som rammet de reisende er eksempel på folkemord og nye overgrep vil skje fremover så vi må fortelle om dem som har skjedd.

Siste taler var pastor Stig Utnem i Ris menighet som sa at minnestunden viser at det trengs samtaler om det som er skjedd. Det er et behov for en samtalegruppe mellom alle de fire taterorganisasjonene og kirken, mente han.

Holger Gustavsen fra Taternes landsforening avsluttet stunde med orden Vi er ikke et taperfolke, vi er et stolt folk. Å dette var tydelig når man hørte de samstemte talen mot rasisme og fortrykk og før alle menneskers like verdier.

Minnestunden ble rammet in av sang og musikk fra Monica og Lennart Karlsen.