Hopp til hovedinnhold

Velkommen til Reisendekartet

Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.

Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.

Mosseskogen

Liggesletta ved Mosseskogen låg rett ved siden av den gamle Kongeveien.

Liggesletta ved Mosseskogen låg rett ved siden av den gamle Kongeveien.
Lägerplatsen vid Mosseskogen låg intill den gamla Kongeveien.

Historikk
Gjennom Mosseskogen, som nå ligger i de nordlige delene av Moss by, gikk den så kallede Kongeveien. Ved denne veien lå en liggeslett/leirplass som fram til midten av 1960-årene ble kallt tatersletta fordi taterfølger la seg til her. Ved denne tida var det mest skog ved plassen, men åpent ned mot nåværende Osloveien.

På denne plassen lå taterfamiliene de siste årene noen få dager av gangen. Politiet kom ganske raskt til plassen og jagde de reisende bort.

Taternes liggesletter finnes oftest nær de store reiseveiene. Vi finner i Østfold flere plasser hvor taterne slo leir rett ved siden av det som tidligere var den offisielle Kongeveien. Veien sørover fra Oslo, tidligere Christiania, ble kallt Den fredrikshaldske kongevei. Byggingen av kongeveiene ble besluttet av den danske kongen Christian IV, som 1636 kom med en forordning om å utbedre hovedveinettet i Norge. Målet var at veiene skulle bli kjørbare for hest og vogn. i siste halvdel av 1700-tallet var et kjørbart hovedveinett bygget i Sør-Norge.

Det er trulig at plassene i nærheten av både Den fredrikshaldske kongevei og andre kongeveier gjennom Norge har vært benytta av taterne i lang tid.

Plassen
I krysset mellom nåværende Osloveien og Korsveien/Buveien i Moss finnes i dag en fotballbane og ett grøntområde med løvtrær. Nord fra plassen liger boligområder med villaer. Området var også tidligere flatt, selv om det ser litt annerledes ut nå, når det er lagt en fotballbane her.

Finn veien hit
Den tidligere liggesletta lå ved fotballbanen og grøntområdet på nordre siden av Osloveien der hvor den møter Korsveien og Buveien.

GPS-posisjon
N59.44601 E10.68102

  • Ovenfor liggesletta finnes nå boligfelter. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
    Ovenfor liggesletta finnes nå boligfelter. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
  • Den lille fotballbanen har erstattet gressletta ved veikrysset hvor leirplassen lå. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
    Den lille fotballbanen har erstattet gressletta ved veikrysset hvor leirplassen lå. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
i
Museum24:Portal - 2024.05.06
Grunnstilsett-versjon: 1