Fantebyen

I den såkalte Fantebyen var det flere romanislekter som bosatte seg på midten av 1800-tallet. Området strekker seg over flere kilometer. Ett hus er bevart.

I den så kallade Fantebyn bosatte sig flera familjer av resandefolket i mitten av 1800-talet. Området sträcker sig över flera kilometer. En bostadsbyggnad är bevarad.

Fantebyen består av flere tidligere husmannsplasser. Det antas å finnes 14 overgitte plasser samt ett hus som står igjen. På midten av 1800-tallet var det flere familier fra romanislekter som bosatte seg i det som kom til å kalles Fantebyen i Rødenes. Mesteparten av familiene kom fra Ullensaker når de bosatte seg her. De fleste kjøpte marken av bøndene i bygden, og brukte deretter området som sitt faste bosted.

I henhold til bygdeboken Rødenes i Østfold. En bygds historie 1 påpekes det at flertallet innbyggere, men ikke alle, var «fanter», som var en av majoritetsbefolkningens betegnelser for romanifolket. Fortinning nevnes som et av de vanligste måtene å forsørge seg på. Den faste boformen i ”byen” ble ifølge boken kombinert med ”omstreiferi og betleri”. Stedene var små, og det var ofte vanskelig å forsørge flere familier her. Bostedet ble kombinert med handel. I en rapport fra fattigkommisjonen sier man at det handler om elleve familier og 54 personer. Kommunen søkte også om penger fra fantefondet for å forsørge de boende. Ifølge Eilert Sundt og hans Fantefortegnelser tilhørte folket i byen blant annet Kjeldsenfølget og Hakebrofolket.

Det finns dokumentasjon på at fattigdommen forårsaket at barn som ble født på stedet ble tatt hånd om av myndighetene, og plassert på barnehjem. En slektsforsker i USA fant frem til stedene Korslund og Iseberget i Fantebyen når han søkte etter sin stamfar Julius Bernhards opphav i Norge. Denne mannen, av Hakebrufølget, ble som fjortenåring plassert på barnehjemmet Toftes gave. Han arbeidet deretter som dreng på en gård i Vestfold før han i 24-års alder emigrerte til Canada sammen med sin hustru Johanna fra Värmskog i Värmland. Etter noen dramatiske år, hvor familien blant annet ”was pirated”, flyttet familien videre til Michigan i USA. Der viste Julius Bernhard seg å være en god entreprenør. Fra å være industriarbeider startet han en sin egen virksomhet, og ble senere valgt to ganger til borgermester i hjembyen sin Cheboygan, Michigan.

De fleste husene i byen ble forlatt på slutten av 1800-tallet.

Stedene i området fikk navn som ble værende igjen i bygden, og Marker historielag har lagt ned stor arbeid for å vise besøkende til stedene. I 2010 satt man opp informasjonsskilt på de stedene man klarte å lokalisere, som også er de fleste av dem. På stedet Jørnehaugen står en hytte med et rom igjen. Den har blitt renovert, et arbeid som ble ferdig i 1999. Huset er på 24 kvadratmeter. Huset benyttes i dag ved ulike samlinger. Det er også blitt holdt konsert med romanimusikk samt tekstopplesing her. En venneforening leier den av eieren.

Jørnehaugen ligger lengst øst i Fantebyen. Huset ligger på en høyde i kanten av skogen. Mot øst er det en snau halvmil til svenskegrensen. Det er like i nærheten av riksvei 21 i øst. I nord ligger et stort grustak, og inntil det Bekketjern. Den siste boende på stedet var Edvard Jørnehaugen som ble sett på som en bygdeoriginal. Hans mor var reisende av Kjeldsenfølget, mens hans far var av fastboende slekt. Edvard ble ikke omtalt som tater i bygden. Det finnes mange bevarte fortellinger fra hans levetid. Han forsørget seg på jakt og fiske, og ble sett på som litt av en bygdeoriginal.

Jørnehaugen ble bygget av Edvards foreldre. Der fantes hytten med ett rom og et geitehus. Hyttens skorstein er murt med gråstein. Det gikk ikke så bra å forsørge seg på stedet, så det ble nødvendig å søke arbeid på gårdene i bygden. Edvard drev med hogst i skogen, var jeger med mer. Han hadde fire søsken som tidlig dro fra hjemmet og bygden. Inntil Jørnehaugen, i den nåværende grusgropen, fantes en leirplass for romanifolket. Leirplassen ble antakelig brukt frem til 1930-tallet. Opplysninger om hvilken kontakt Edvard Jørnehaugen hadde med dem som kom reisende er motsigelsesfulle.

Plassen
Fantebyen omfatter et område som strekker seg over et par kilometer. Det ligger i nærheten av svenskegrensen og nåværende riksvei 21, og følger gamle ruter som går parallelt med byen og grensen. Av de 14 stedene som har eksistert her er bare Jørnehaugen bevart. De andre er mer eller mindre synlige husgrunner.

Stedene blir funnet langs stien mellom Bråten i øst og Jørnehaugen i vest. Stien går i skogsmark parallelt med riksvei 21. Selv da stedene var bebodd var dette dårlige marker, med få muligheter til dyrking. Tre av de lokaliserte grunnmurene ligger i en gruppe like i nærheten av Jåvall, beliggende mer sentralt i bygden. Fire ligger i nærheten av Jørnehaugen og Bekketjern. Ved det nåværende grustaket inntil Bekketjern finnes det også en leirplass som ble brukt av romanifolket.

Finn veien hit
Fantebyen strekker seg over flere kilometer mot nordøst, fra Svensbykrysset der riksvei 21 og vei 125 møtes. Stedene ligger i prinsipp parallelt med og på østre siden av riksvei 21. 

GPS-posisjon
N59.61409 E11.65134 gjelder stedet Jørnehaugen i nordøst, der huset fremdeles står. Ved å følge vandringsruten sørover herfra, kan man lett besøke de fleste stedene på veien mot Svensbykrysset.

Ønsker du å vite mere?

• Sundt, Eilert. 1845/1992. Fantefortegnelsen 1845.
• Haugen, Oskar. Nedlagte boplasser i Rødenes.
• Myhrvold, R. Elwin. 1962. Rødenes i Østfold. En bygds historie I 1, Gårder og slekter 2. Folkeminnen. Mysen.

Foto alle bilder: Bodil Andersson, Østfoldmuseene-Halden historiske Samlinger.