Velkommen til Reisendekartet
Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.
Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.
Rolfsøy
På Rolvsøy mellom Fredrikstad og Sarpsborg bodde under 1930- og 1950-tallet flere romanifamilier. Familiene kjøpte husene og hadde dem som sin faste bopel på vinteren.
På Rolvsøy mellom Fredrikstad og Sarpsborg bodde under 1930- og 1950-tallet flere romanifamilier. Familiene kjøpte husene og hadde dem som sin faste bopel på vinteren.
På Rolvsøy mellan Fredrikstad och Sarpsborg bodde under 1930-50-talen ett antal resandefamiljer. Familjerna köpte husen och hade dem som sin fast bostad under vintrarna.
På mark som opprinnelig hørte til gårdene Evje og Hauge på Rolvsøy mellom Fredrikstad og Sarpsborg, bygde arbeidere ved murbruket og i sagbruksindustrien i forbindelse med industrialiseringen et stort antall hus til seg og sine familier. Husene var små bygninger som ofte ble oppført av restmateriale fra industrien. De som arbeidet i industrien var innflyttede, en svært stor andel var svensker.
Under 1930-tallet var det depresjon som rammet industrien hardt. Mange industriarbeidere flyttet fra trakten. I forbindelse med at husene ble solgt, ble flere av disse kjøpt av personer fra ulike taterfamilier. Blant de som flyttet til Rolvsøy fantes medlemmer av Trondhjemmerslekten, men også andre slekter var representert.
Sju hus på Rolvsøy har under lengre og kortere tidsperioder på 1930-50-tallet vært bebodd av et antall familier av romanislekt. Majoriteten av romanifamiliene var nære slektninger til hverandre. Blant annet bodde en kvinne av Trondhjemmerslekten, sammen med sin nesten voksne datter, i et av husene. Og minst tre av hennes voksne barn med familier også bodde i nærområdet. De fleste av romanihusene lå med kun noen få hundre meters avstand fra hverandre. De fantes på Deleveien, Fossekallveien, Jerpeveien, Meiseveien Rolvsøyveien og Orions veien, i nærheten av Rolvsøy kirke lengre mot nordvest.
Så vidt vi vet eide majoriteten av taterne sine egne hus. Det er blant annet fortalt at ett av husene som lå på Deleveien ble kjøpt i forbindelse med en auksjon som trolig eide rom 1936. Huset ble betalt kontant. Familien som kjøpte det bodde der i flere år, men flyttet trolig allerede under krigen. Familiens barn gikk på skolen mesteparten av høsten, vinteren og våren. På sommerhalvåret var man ute på handelsreiser. Barna lekte med nabobarna, og selv de voksne samarbeidet og hjalp hverandre med husbygging og andre gjøremål. Det var ikke uvanlig at husmoren i nabohuset tok hånd om en del av romanifamiliens verdisaker under sommerens
reiser.
Minst ett av husene var imidlertid eid av Norsk Misjon blant hjemløse som i 1942 solgte det, i henhold til et bevart skjøte, videre til en fastboende for 4 800 kroner. Familien som bodde i dette huset var aktive i frikirken, men flere av barna ble konfirmert i Rolvsøy kirke.
Selv om husene på Rolvsøy var små, så var tomtene ofte store. Dette passet bra for taterfamiliene som ofte hadde hester. Flere av mennene egnet seg til hestehandel på vinteren, når de ikke var ute på handelsreiser. Majoritetsbefolkningens fortellinger om bekjentskaper med romanifamiliene er positiv: Man trivdes godt sammen og hjalp hverandre i hverdagen. Romanikvinnene
inngikk i den samme sygruppen som flere av de andre mødrene sier en av Reisendekartets opplysningskilder.
En man som var nabo til en av taterfamiliene forteller: «Pappa og Karl Johan var kamerater de, så det var nesten ikke en dag uten at han Karl Johan stakk innom oss og fikk en kopp kaffe eller sånt noe. Han solgte nok hester han. Og klokker. Det var liksom, det var liksom dette det handlet om. Særlig hester, for han hadde jo stall der nede, og der kunne det være to, tre hester.»
Samtidig fikk Rolvsøy et «stempel» i omgivelsene. Det ble skrevet i avisene om hendelser koblet til romanifamilier, og det forekom slagsmål. »Det var tater, det var taternavnet da. Men de var jo snille mennesker å være sammen med, men det taternavnet ble liggende litt blant andre da. Når man kom til andre steder, så sa de altså ”Du, du er fra taterstedet”», forteller en kvinne født på Rolvsøy på 1920-tallet.
Plassen
Blant de eldre i området blir husene der romanifamiliene bodde fremdeles kalt for ”Taterhus”. Flertallet av de aktuelle husene står fremdeles der, og er i dag privatboliger. Noen få er fremdeles like store som da de ble bygget, men de fleste er utsatt for omfattende om– og tilbygg.
Området er i dag betydelig tettere bebygget enn det var på den aktuelle tiden. Mange av de store tomtene har blitt delt opp, og rommer nå flere bostedshus.
Finn veien hit
Husene på Rovsøy ligger i dag i tettbebygde bostedsområder, først og fremst i området Hauge og Evje. Samtlige bygninger og tomter, bortsett fra én hvor det ligger en lekeplass, er nå privateide. De fleste husene er såpass ombygde at de ikke lengre kan kjennes igjen som de så ut på 1930- til 1950-tallet.
GPS-posisjon
N59.24662 E10.98573 viser til et veikryss mellom vei 109, Rolvsøyveien, og avkjørselen fra den ned mot området der fem av de sju husene ligger.
-
I et av husene bodde en dame som var mor til en av de voksne i flere av de andre. Hun ble kallet Dronningen. -
Huset på Fossekallveien der det bodde en romanifamilie finnes ikke lenger. Nå ligger det en lekeplass her. Det blir fortalt at en av sønnene i familien under en skoleavslutning hadde med seg et silketørkle som gave til skolefrøken. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. -
På Deleveien bodde en romanifamilie fra 1936 og cirka fem år fremover. Tomten var da uvanlig stor, og den inneholdt mange frukttrær. Taterfamilien som bodde her hadde hester på tomten og i et skjul. Tomten er nå delt opp i to eiendommer. Det opprinnelige huset er nå mest et ”sidebygg” til den betydelig større villaen det er sammenbygd med. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. -
Noen kilometer nordover langs Rolvsøyveien bodde en av Dronningens sønner. Han var flink med hester og handlet med dem. Blant annet kjøpte han etter andre verdenskrig opp ”tyskerhester”, trente dem og solgte dem deretter videre. Småguttene i trakten likte å kikke på når mannen trente hestene. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. -
-
-
”Det var kjærlighet ved første blikk”, blir det sagt om ”Dronningens” datter og hennes mann som bodde i dette huset inn på 1950-tallet. Videre sies det at en jul, når det var slektssamling, så overnattet 32 personer i huset som på den tiden var cirka 40 kvadratmeter stort. Huset brant ned i 2011. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. -
Norsk Misjon blant hjemløse eide ett av husene, hvor det under en periode bodde en familie som i trakten ble sagt å være av romanislekt. Skjøtet viser hvordan Misjonen solgte huset i 1942. Faksimile av skjøte i privat eie.
