Blant romanifolket det omtrent de samme ordene som benyttes, men fornorsket og forsvensket får de litt ulike uttaler og stavinger. Et vanlig ord som brukes av reiende i dag er blant annet buro som egentlig betyr bonde, men som benyttes som betegnelse for alle ikke-romani.
Nedenfor finnes ytterlige eksempler på svenske og norske romaniord. Noen av dem inngår også i det svenske og norske språket. Ettersom det ikke finnes noen generell oppfatning av hvordan lyden i språket skal staves, så finnes det helt naturlig mange varianter. Listen nedenfor viser bare en variant av dialekter og er derfor absolutt ikke heldekkende.
| Romani | Svenska | Norsk |
| Beckna/bekna | Sälja | Selge |
| Bengalo | Idiot | Gal |
| Buro | Bonde (icke resande) | Bonde (ikke tater/romani) |
| Dabba | Slå | Slå |
| Devel | Gud | Gud |
| Dero/diro | Du | Du |
| Ding | Tok | Gal |
| Dinglare | Resande | Tater/romani |
| Drom | Väg | Vei |
| Gola/Gåla | Skrika | Rope |
| Hak | Ställe/hus | Hus |
| Hispa | Hus | Hus |
| Honkar | Är | Er |
| Ja | Gå | Gå |
| Jiddra/Jida | Leva/föra oväsen | Leve |
| Jycke/Jucklo | Hund | Hund |
| Lack | Elak, arg, ond | Slem, vond |
| Latjo | Roligt, trevligt, god, gott, bra | Godt |
| Latjo divus | God dag, hej | God dag |
| Latjo drom | God tur, trevlig resa | God reise |
| Lattja | Hitta, hitta på | Finne på |
| Lover/Loviar | Pengar | Penger |
| Manus | Folk | Folk |
| Miro/Mero | Jag | Meg |
| Nasja/Narsjo | Springa/sticka iväg från | Stikke av/fly |
| Nina/Ninna | Nu | Nå |
| Rackla/rakra | Prata | Snakke |
| Tavring | Resande | Tater/romani/reisende |
| Tjack | Handelsvara | Ting å selge |
| Tjavo/čavo | Pojke | Gutt |
| Tjej/cej | Flicka | Jente |
| Tji | Inte, inget, nej | Ikke, icke noe, nei |
| Tjinna | Köpa | Kjøpe |
| Tjuring | Kniv | Kniv |
| Vorsus/Vorsnus | Vi | Vi |
| Vischa/Virsja | Landsbygd | Byggda |