Velkommen til Reisendekartet
Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.
Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.
Myråsberget i Slitu
Liggesletten ved Myråsberget, «Berget i det blå», i Slitu lå rett ved siden av E18.
Liggesletten ved Myråsberget, «Berget i det blå», i Slitu lå rett ved siden av E18.
Lägerplatsen vid Myråsberget, «Berget i det blå», i Slitu låg alldeles intill E18.
Helt in på 1970-tallet ble Myråsberget benyttet som liggeslette for tatere som reiste i Indre Østfold. Sannsynligvis var den benyttet fra første delen av 1900-tallet når denne veien ble hovedvei.
På denne plassen lå man fritt fra naboer, selv om Myrås gård lå rett på annen side av fjellet, og flere hus lå noen hundre meter lenger til vest. Det var nært til handel i Slitu og bygdene rundt tettstedet. Ved å reise hovedveien som ble E18 og den Gamle Kongevei, som gikk noen hundre meter lenger nord, kom man enkelt lange veier.
Tatere husker dette som en plass som man kom tilbake til mange ganger. Fastboende husker at taterfølgene ofte lå ganske lang tid om gangen på akkurat denne plassen. Tre til fire uker var helt vanlig.
Siden berget ligger så nære E18, var den dessuten brukt av ungdommene i lokalsamfunnet. Det hadde navnet Ølfjellet. Slitu savnet lokaler for ungdommene så man benyttet berget som et møtested hvor man var sammen, drakk noen øl og spilte musikk. Selv om taterfølger lå på plassen var det vanlig at de unge i Slitu kom til berget om kvelden. Nå kalles plassen «Berget i det blå».
Noen hundre meter nordøst fra Myråsberget, på andre siden av gården Myrås, finner vi Stykkensletta med en liggeslette. Flere plasser på denne sletta var benyttet fra 1940-åra og til slutten av 1960-tallet.
Plassen
Slettner gård, som eier marken, drev fra midten av 1800-tallet og noen tiår fremover steinbrudd i Myråsberget. Det formet en lomme inn i berget med vegger som var omtrent to meter høye. Plassen var 15 meter i dybden og 80 meter lang. Marken var gressbevokst. E18 gikk på den tiden litt høyere enn vei 128 gjør i dag. Det var mulig å kjøre inn på plassen rett fra veien.
Det fantes dessuten godt vann ved Myråsberget. I skogen rett på andre siden av veien lå en ganske stor brønn. Dessuten kom bekker med bra vann rett øst for plassen.
I etterkant er plassen grodd igjen. I begynnelsen av 2010-åra begynte folket i Slitu å rydde opp halvparten av plassen og har lagd en «hvileplass» med en liten scene, bord, benker og kubber å sitte på. En liten bru går fra gangveien
opp til plassen. På marken ligger nå grus og bark.
Finn veien hit
Myråsberget ligger ved vei 128, øst for Ultvedtkrysset og vest for Brennemoenkrysset i Slitu. Veiskiltet «Slitu» øst for tettstedet kan ses fra plassen. Vei 128 er parallell med nye E18 og går rett nord fra veien gjennom Slitu.
GPS-koordinater
N59.57853, E11.27266.