Velkommen til Reisendekartet
Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.
Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.
Stykkensletta Slitu
Ved Stykkensletta i Slitu var det flere steder hvor taterne pleide å ha leirplass.
Ved Stykkensletta i Slitu var det flere steder hvor taterne pleide å ha leirplass.
Flera platser på Stykkensletta i Slitu användes av resandefolket som lägerplats.
Historikk
Midt i 1940-årene ble fotballbanen i Slitu flyttet til Stykkensletta. Da skiftet også taterne liggeslette liggeslette fra fotballbanen på Morstangsletta og begynte å slå leir på den nye grusbanen ved Stykkensletta. Foruten på fotballbanen låg man på andre siden veien ved en brønn ved veien in til gården Myrås. Tatere husker dessuten at noen familer lidt senere låg ved meieriet lidt nærere E18.
Den Gamle Kongevein mellom Christiania (Oslo) og Stockholm gikk rett over sletta. Dette var en god plass å reise fra når man drev med handel. Stykkensletta er fortsatt en handelsplass.
Plassen ved fotballbanen var ganske stor. Her kunne store følger ligge på samme gangen. Buroar i Slitu husker at det midt i 1960-årene låg 30 til 40 tatere her på samme gangen. Blant annet var det en av sønnene til «Stor-Johan» som kom hit med sin familie.
Flere tatere har fortalt at denne plassen var god fordi den var så romslig. Blant annet husker noen hvordan den store plassen ble benyttet som «kjøreskole» når en tante lærte å kjøre bil.
Noen hundre meter i sørvest, på andre siden av gården Myrås, fantes en mindre liggeslette ved E18 og Myråsberget.
Plassen
Stykkensletta er nå idretts- og handelsområde. På den gamle fotballbanen finnes en trevareforrettning, dette er nord fra den nåvarende gressbanen og en nyere fotballbane i grus. På vestsiden av fylkesvei 708, som går rett gjennom området, finnes OBS-huset med forskjellige forretninger. Brønnen ved Myråsveien lå der hvor parkeringsplassen til OBS er.
Finn veien hit
Morstongveien, fylkesvei 708, den gamle Kongevei, går fra E18 rett over Stykkensletta. På området er det fortsatt fotballbane på ene siden og den store parkeringsplassen ved OBS på den andre.
GPS-koordinater for den gamle fotballbanen
N59.58034 E11.28021
-
Parkeringsplassen til OBS er bygget over brønnen som lå ved veien til gården Myrås. Rundt denne brønnen var en åpen plass hvor taterne lå. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2011) -
Fotballbanen som ble benyttet av taterne lå ved veien rett nord for gressbanen. På plassen finnes nå en trevareforretning. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger.(2011)
