Hopp til hovedinnhold

Velkommen til Reisendekartet

Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.

Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.

Tatersvingen

Den såkalte Tatersvingen var brukt som leirplass og liggeslette for romanifolket/taterne. På den tiden lå det ingen bygninger her. Det var kun en gresslette med noen trær rundt.

Den såkalte Tatersvingen var brukt som leirplass og liggeslette for romanifolket/taterne. På den tiden lå det ingen bygninger her. Det var kun en gresslette med noen trær rundt.
Den så kallade Tatersvingen användes som lägerplats för resandefolket. Då låg här inget hus. Platsen var en grässlätt med några träd runt om.

Tatersvingen var liggeslette/leirplass, og ble brukt av romanifamilier på 1930-tallet og på begynnelsen av 1950-tallet. Sannsynligvis var stedet også benyttet tidligere. På stedet finnes det i dag et hus. Når huset på stedet ble bygget i cirka 1950, kunne ikke stedet lenger benyttes som liggeslette.

Stedet var brukt om sommeren og utpå høsten. Noen av de fastboende forteller om angst når stedet skulle passeres. Andre sier at de søkte seg dit for å være sammen med barna i romanifamiliene. Romanifamiliene antas å ha drevet med fortinningsarbeid.

Navnet Tatersvingen er kjent i bygda et godt stykke fra nærmiljøet.

En fastboende kvinne forteller om når hun var barn og skulle gå forbi stedet om kvelden: «De lå der bare en liten stund, og så flyttet de på seg. Reiste videre. Men de hadde jo barn. Det var jo små barn. Det husker jeg godt ja. Husker at de brente bål, og det var liksom litt skummelt å gå der. Som barn turte vi ikke å gå alene der om kvelden. Langt ifra. Men mine foreldre hørte til en menighet ikke så langt unna, så når vi hadde vært der på søndager måtte vi jo gå forbi der. Da var det mørkt og fullt av liv, vet du. Fullt av liv. Bål og greier. De var ikke edrue heller vet du. De drakk mye, de gjorde de. … Jeg
var redd når vi skulle gå der. Jeg var redd for Tatersvingen.»

Plassen
Stedet er flatt og ligger ved en furuskog på vestre siden av vei 116 gjennom Onsøy. Svingen ligger cirka en kilometer rett sør for Saltnes og kommunegrensen, mellom nåværende Fredrikstad og Saltnes kommuner. I svingen tar en mindre vei av vestover mot havet ved Lervik.

Finn veien hit
Tatersvingen ligger på sørsiden av Saltnesveien ved krysset med Sønningsveien noen hundre meter sør for Saltnes. Det ligger i dag en privatbolig på stedet.

GPS-posisjon
N59.27978, E10.76045

  • Når huset på stedet ble bygget i cirka 1950, kunne ikke stedet lenger benyttes som liggeslette. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2008)
    Når huset på stedet ble bygget i cirka 1950, kunne ikke stedet lenger benyttes som liggeslette. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2008)
i
Museum24:Portal - 2024.05.28
Grunnstilsett-versjon: 1