Hopp til hovedinnhold

Velkommen til Reisendekartet

Hos Reisendekartet kan du finne plasser som forteller om taterne/romanifolket, en folkegruppe som har funnets i Skandinavia i minst 500 år. Ved å vise plasser folket har brukt i det norsksvenske grenseområdet vil vi fortelle om menneskene, liven deres og historien.
Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Vår visjon er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.

Vi som har laget kartet kommer fra Norge og Sverige, og representerer organisasjonene Landsorganisasjonen for Romanifolket, LOR, Taternes Landsforening, TL, Kulturgruppen för resandefolket, KFRG, samt museene Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger og Bohusläns museum.

Vilhelmsnaret

Stedet i skogen der Vilhelm Korsgård, reisende bosatt blant annet i Snarsmon og på stedet Korsgårds ved svensknorske grensen, ble funnet død i 1928.

Stedet i skogen der Vilhelm Korsgård, reisende bosatt blant annet i Snarsmon og på stedet Korsgårds ved svensknorske grensen, ble funnet død i 1928.
Platsen i skogen där Vilhelm Korsgård, resande bosatt bland annat på Snarsmon och på platsen Korsgårds vid svensk-norska gränsen, hittades död 1928

Historikk
På dette stedet ble Vilhelm Korsgård funnet død i 1928. Vilhelm ble født i 1838 i en romanifamilie som finnes i dokumenter fra Naverstad sogn på den svenske siden av grensen fra slutten av 1700-tallet. Vilhelm bodde i løpet av sitt liv på mange steder i Naverstad og Skee, blant annet på Snarsmon. Senere i livet bygde han et hus som lå rett ved grensen mellom Norge og Sverige i Skee sogn. Dette huset ble omtalt som Vilhelms hus eller Vilhelms hytte, og lå rett på grenselinjen. På Reisendekartet er stedet registrert som Korsgårds.

Mange av barnebarna ble inngiftet på gårder i grenseområdet, både på norsk og svensk side. De siste årene i livet bodde Vilhelm på gamlehjemmet i Naverstad. Det sies i bygda at Vilhelm ikke likte seg så veldig godt på hjemmet. Det sies at han sannsynligvis var på vei hjem til en av døtrene sine i Enningdalen, når han gikk seg vill. En morgen ble han funnet død av forbipasserende. Stedet ble etter dette kjent som Vilhelmsnaret.

Plassen
Vilhelmsnaret ligger i skogen vest for Golden gård, og øst for Enningdalselva. I nærheten av stedet finner man Kyststien. Mesteparten av skogområdet er i 2008 for det meste en ganske ung granskog. Like øst for steinen som markerer Vilhelmsnaret finnes et jakttårn. Økomuseum Grenseland har markert plassen med et skilt som minner om Vilhelm og skjebnen hans.

Finn veien hit
Vilhelmsnaret ligger i skogen øst for Enningdalselva, i nærheten av Kyststien. Det finnes et informasjonsskilt på plassen.

GPS-posisjon
N58.93171, E11.50566.

Ønsker du å vite mer

  • I 1928 ble Vilhelm Korsgård funnet død rett ved den store stenen. Plassen ble deretter kjent som Vilhelmsnaret. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger.  (2009)
    I 1928 ble Vilhelm Korsgård funnet død rett ved den store stenen. Plassen ble deretter kjent som Vilhelmsnaret. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
  • Kyststien går like ved Vilhelmsnaret. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger.  (2009)
    Kyststien går like ved Vilhelmsnaret. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
  • Et kort stykke fra Vilhelmsnaret renner Enningdalselven. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger.  (2009)
    Et kort stykke fra Vilhelmsnaret renner Enningdalselven. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger. (2009)
i
Museum24:Portal - 2024.05.28
Grunnstilsett-versjon: 1